Adele Nettelhorst Jacobsson

Her er den 23år gamle bygdejenta, fra Spydeberg. Eller kanskje mer kjent som Solbergbrødrenes kommune. De har nemlig en helt egen plass på tebosenteret i sentrum av verdens navle. Dette er alså i bygda hvor jeg vokste opp i trygge omstendigheter ca 4km fra sentrum. Her var det for det meste lek ute, uansett vær! Har nå blitt ganske kreavtiv av det.

Det var i min lille hjembygd at jeg oppdaget voltigesporten. Dette er kort fortalt en idrettsgren som dreier seg om akrobatikk på hesteryggen i galopp. Dette er en avhengighetsdannende sport som man ikke helt klarer å gi opp, uansett hvor gammel man er (les: har sluttet og begynt igjen flere ganger)! Jeg har konkurrert aktivt i syv år på landslaget i voltige siden år 2000. I 2000, 2001 og 2002 med vant laget mitt norgesmesterskapet, og jeg ble selv Norgesmester individuelt i 2006 og 2007. Beste plasseringer i Nordiskmesterskap er bronse- og sølvplassering med laget og individuelt sølv. Jeg har også konkurrert to ganger i EM og to ganger i VM. Har også startet mye på andre store internasjonale konkurranser (beste plassering nr. 3, Slovakia). Dette hadde jeg ikke klart uten støttende foreldre, søster, annen familie, venner, trener Martin Necela og den beste treningskameraten Anne Beate Olsson. Disse personene fortjener virkelig en hedersmedalje for å holde ut med meg så lenge.

Det året jeg virkelig hadde tenkt til å satse på idretten kom jeg plutselig inn på tannlegehøyskolen i Tromsø. Det var vanskelig å legge sporten til side, men med tanke på hvor viktig det er å ha en utdannelse, kastet jeg alt jeg hadde i hendene for å dra nordover til Tromsøya sammen med pappa. Han har jo uansett kjørt hest og henger sammen med meg rundt i hele europa, så hvorfor ikke en svipptur 1690km langs E6? I Tromsø ble jeg møtt med åpne armer, og knyttet raskt bånd til alle disse herlige menneskene. Dere skal vite at jeg savner dere fortsatt!!!<3 Den eneste personen jeg kjente var min kusine Karianne, som var min reservemor i nord. Hun passet på meg fra første stund. Karianne kommer til å bli en god mor, (ganske så snart også)!!! Jeg var også så heldig å jobbe på studentidretten kraft som aerobicinstruktør, dette er en av de morsomste jobbene jeg har hatt, og her var det virkelig godt arbeidsmiljø.

Så kom den dagen da jeg fikk en telefon fra UiO, de sa jeg hadde fått fritak for semesterene som allerede var unnagjort i Tromsø og at jeg kunne begynne i Oslo. Dette var et svært vanskelig valg å ta. Jeg vurderte fordeler og ulemper, kastet kron og mynt, dro flere ganger mellom nord og sør, men visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hva skulle jeg velge? Til slutt ble det Oslo, til familie, kjæreste, gode gamle venner og voltige (Igjen!!:) ). Selvfølgelig har jeg fortsatt kontakt med mine studiekamerater fra UiT og "ho-mor-i-nord"! Disse fantastiske menneskene kan ingen glemme:)

I Oslo kom jeg også til en flott klasse, vi var 7 nye studenter fra Tromsø, Bergen, København og India. Det gjorde det litt lettere å tilpasse seg det nye miljøet. Jeg har fått utrolig mange gode venner også her. Det blir rart å dra fra dere dette semesteret!

I dag er tiden inne for å dra på utveksling. Jeg sitter hjemme ved kjøkkenbordet i skrivende stund, og kjenner at det kribler litt i magen nå!! Det er helt uvirkelig at vi faktisk skal dra til Sør-Afrika i dag!!! Koffertene er fortsatt åpne. Er det noe jeg har glemt? Det får jeg vel bare svar på når jeg åpner bagasjen der nede.

Jeg har sagt farvel til de fleste nå, familie, venner og min kjære samboer. Savner dere litt allerede!! Men vi ses jo uansett til sommeren:) Det er flott at jeg skal reise sammen med to staute karer som kan passe på meg mens jeg er borte. Vi får nok en reise vi sent vil glemme.


Adele