This is Africa!!!

Før vi rakk og sette snuten østover, dro vi til sentrum av Cape Town, for å se på karnevalet der. Det var sykt mange folk i byen, alt fra små barn til besteforeldre.

Karneval – sykt mange folk i byen, også mange barn; til og med i barnevogn. Paraden bar pryd av mange ulike temaer og flinke dansere. Vi kan jo kanskje nevne at det også var med noen som kunne ha øvet litt mer foran speilet hjemmeJ Under paraden ble Ole også frastjålet sin favorittgenser på do. Det ser ut til at vi ikke kommer til å ha med oss så mye av de tingene vi hadde med ned hit for å si det sånn!! Apropo do, så anbefaler loveyourcolon.com, og det er antgeligvis grunnen til at han har hatt de mest stabile GI-forholdene blant oss. Etter paraden var alle samlet til en gatefest, der blant annet Avici’s remixlåter ble spilt, mens små og store danset sammen. Gutta var ikke noe unntak, mens jeg storkoste meg med å filme dem. En video jeg tror er forebeholdt til min Mac’s iPhoto. (Mac ER best Faruk!!! Må bare understreke detJ)

Søndag morgen var det klart for avreise, hvor vi startet med en alt for tidlig frokost på Carlucci’s, for deretter en tur til Canal Walk for å skaffe kirugiutstyr for kamera til Ole. Jeg kan jo nevne at inngrepet var totalt mislykket, og at han i skrivende stund er på utkikk etter et nytt kamera! Pasienten er nemlig fortsatt i koma. Denne søndagen ble det nok mest bilkjøring, og det var i grunnen vanskelig å finne et sted å spise på landet etter at klokken hadde passert 17:00. Det eneste vi fant av spisested var The Dung beetle, og der spiste de tre musketeerer seg relativt mette på lite og overpriset mat. Faruk som er storspiseren i blant oss, bestilte mer matt rett etter å ha sett størrelsen på den første! Vi tilbrakte den første natten på Backpackers Paradise, i Oudshoorn, hvor vi lå på en sovesal. Jeg kan jo med en gang si at jeg ikke kommer til å tilbringe så mange flere netter sammen med ukjente mennesker, for mye søvn ble det ikke!

Guttene stod opp klokken 5 for å dra ut for å se på surikater med selveste Crocodile Dundee, mens jeg var overlykkelig over å kunne få en time til på øyet. Dessuten ville jeg spare de pengene til å ri på elefanter, siden jeg i utgangspunktet var den eneste som ønsket det. Etter å ha spist en god frokost og skrevet et par mail, var guttene kommet tilbake og det var da tid for en 54km lang sykkeltur. Vi ble kjørt opp til toppen av Swartberg mountain hvor vi skulle sykle ned det såkalte swartberg passet.

På veien som skulle bære nedover til Cango Caves mistet Faruk hele tannhjulet og jeg klarte å ryke kjedet på sykkelen min, ordentelig gode sykler kan man si. Vel fremme ved grottene spiste vi et velfortjent måltid før omvisningen skulle begynne. Guiden var helt fantastisk morsom. Han hadde mange kjeppe replikker på lur, som poppet ut på den mest feminine måten. Han fortalte oss også at det var en litt vel overvektig kvinne som hadde insistert på å være med på en adventure tour, enda hun sterkt hadde blitt frarådet dette. Det hele endte med at hun ble sittende fast i 11t og 10minutter, og flere hjelpemannskap hadde blant annet tømt såpeløsning over henne for å få henne ut. De andre besøkende som hadde vært med hadde dermed blitt fanget inne i grottene de også.

Både Faruk og jeg hadde fått skiftet ut syklene våre, så nå kunne vi sykle videre til strutsefarmen for å ri på struts. Det eneste problemet var at de ikke rullet i nedoverbakkene. Det er første gang jeg har opplevd at en sykkel stopper opp i en bratt nedoverbakke, uten en gang å røre bremsene. Så vi fikk jo litt trening der! Etter strutseridningen (som jeg føler at jeg vant), bar det inn i suvenirbutikken, og Ole kjøpte en ny lommebok i strutse skinn, dermed har han i følge seg selv 2 kule lommebøker!! Videre syklet vi til Buffeldrift’s restaurant, hvor guttene koste seg med en ordentelig strutsebiff!!

Det var blitt mørkt ute innen vi rakk å komme oss av gårde. Det var vanskelig å se noe som helst, og vi måtte hoppe ut av veien hver gang det kom en bil, for å forhindre kollisjoner. Jeg var litt bekymret for å sykle langs veien i mørket, men det gikk nå heldigvis bra. Det er også verdt å nevne den helt fantastiske stjernehimmelen vi så. Det var ikke en stjerne på himmelen som ikke skinte i mot oss!! Vi skulle ha hatt speilreflekskamera da. De ansatte hadde vært noe bekymret for oss, og virket glade for at vi hadde kommet oss hele tilbake til vandrehjemmet.

Videre bar turen til Knysna og Plettenberg Bay. Vi stod opp tidlig for å rekke delfinpadling i Plettenberg Bay. Det var selveste Giovanni, som guidet oss på vannet. Vi så ikke noe særlig, kun en hai som var veldig interessert i kajaken til Ole og Faruk. Giovanni, var lei seg for at vi ikke fikk se noe, så han ville vi skulle komme tilbake på hjemturen hvis vi rakk det. Jeg vil gjerne legge ut et flott sitat av Giovanni som selv padler aktivt, han har et godt poeng, ”Mange av folkene her ligger på stranden og spiser hele dagen, så klager de hvorfor de er feite?”. 

I Storms river mouth sov vi i en fantastisk flott familiehytte. Vi fikk til og med avslag siden vi bor i Sør-Afrika. Det var fantastisk deilig å slappe av på verandaen med et glass vin i hånda. Inne i naturreservatet var det mange fine tursier vi kunne gå. Vi gikk først for å se på Storms River Mouth Suspension Bridge, for deretter gå en moderat lang tur til et fossefall, hvor vi tok en liten dukkert.

Vi kjørte til Port Elizabeth for å sove på et vandrehjem der og kjøpe et kamera. Faruk hadde glemt laderen og Ole sitt hadde som sagt tatt kvelden. Dermed var det min tur for å samle inn minnene digitalt.

Vi kjørte til Addo, for å rekke elefant ridningen, som jeg hadde gledet meg VELDIG til. Da vi endelig kom frem et kvarter før det begynte, fant vi ut at det var enda en time unna. Heldigvis så fikk utsatt det til senere på ettermiddagen.  Som vanlig fikk vi plutselig dårlig tid, så dermed måtte vi sette snuta mot elefantfarmen. Ole haiket med en traktor, noe han syns var veldig stas!

Da vi tok av  avkjøringen mot elefantfarmen, fant vi ut at det var det var 36km på en dårlig grusvei (den ene strekningen på kartet var 22km lang, men det var merket av 2,2, så det tok ganske lang tid), men på grunn av det såkalte Spydeberg-genet satte jeg av gårde i rally-fart bortover grusveien, mens Faruk holdt seg godt fast, og la flere ganger frem at jeg helt sikkert kunne kjøre litt saktere. Vi kjørte i 20 der på tilbakeveien, mens vi kjørte i opptil 80km/t der til, det sier vel litt. Veien var faktisk så dårlig noen steder at vi måtte bråbremse for å planlegge hvordan vi skulle komme til den andre siden av veien.

             ·     

·   

    Hytta vi bodde på i Addo

I Addo nationalpark hadde vi en egen guide, som satt på i bilen for å vise oss hvor vi kunne se dyrene. Vi så både elefanter, bøffler, villsvin, strutser, zebraer, kuduer, dung beetles og flere andre mindre dyr.

·     

Vi kjørte gjennom nationalparken og ut på den andre siden, dermed var vi på vei tilbake mot Tsitsikamma igjen. Etter en kjørlig natt på en hytte der var det tid for tubing. Det er en aktivitet hvor vi sitter på gummiringer, som tar oss nedover elvedragene i Storms River Mouth. Vi hadde selvfølgelig klart å komme på den dagen hvor vannivået i elven lå svært høyt på grunn av alt nedbøret som hadde kommet kvelden før. Vi måtte vente en god stund før vi fikk komme ned til vannet, fordi sikkerheten vår skulle komme først. Men det var jo veldig morsomt når vi først fikk starte.

Turen gikk videre tilbake til Plettenberg Bay hvor vi overnattet. Vi dro dermed tilbake til Giovanni’s kajakker. Han tok oss igjen med ut på havet, denne gangen for å se på seler. De var en haug av dem, og store var de også. Hannene veide ca 350kg! Det var en mor og en datter som også var med ut denne gangen. Vi ble faktisk bedt med til deres hytte ved Cape point. I skrivende stund er guttene der, mens jeg har en hjemmealenejentekveld!! WooHooo, hvor jeg spiser sjokolade og skal legge meg tidlig.

Siste stopp før hjemreisen var til Tsitsikamma zip-line! Dette anbefales virkelig på det sterkeste

  ·                                        

·        Vi spiste og tok en liten dukkert før vi kjørte strake veien hjem. Det ble hele 6timer uten stopp, I’m good!!! Da vi kom hjem klokken ett var det bare å hoppe i køya.

Så begynte den vanlige skoleuken igjen, fult ladet opp av energi (kanskje litt lite søvn, men i hvert fall fint å lære noe igjen) vi har nå fått en fullstappet timeplan som vi skal følge.

Vi har fått sett mye denne uken, som plateepithelcarsinom, osteomyelitt, zygomaticusfraktur, mandibula fraktur og fibromer.

·     

Gleder oss til å lære mer!!!!