"Your car will be extra safe"

"Your car will be extra safe"

Etter et lite tvungen avbrekk fra slumklinikken i Cape Flats, Guguletu, har vi kommet sterkt tilbake med ønske og innsats for å gjøre verden et bedre sted å leve, ved å trekke smerten ut av munnen på stakkars mennesker. Appropo trekking, så fikk vi ved vårt første møte med fakultetsdekanen høre at "No, no, dentists extract, doctors pull teeth, OK?". Så vi trekker ikke tenner på Guguleto, vi ekstraherer dem. Vi er The Extraction Team.

På veien dit til Guguleto, tryglet min dehydrerte kropp etter vann, og fikk Ole til å stoppe opp så jeg kunne handle litt lokalt. Man ønsker jo tross alt å unngå å konsumere noe på en heftig infisert kinikk. Man er en å legge merke til i utgangspunktet siden man er den eneste hvite, men i hvitt klinikktøy så skiller man seg enda bedre ut. Jeg kan vel med trygghet si at alle ansikt var vendt mot meg idet jeg tok meg framover, forbi og inn på SPAR. Etter å ha tatt meg en flaske vann og stelt meg i køen, så snudde mannen foran meg, så på meg fra topp til tå og sa "Are you a dentist? Can you pull this one?" og pekte på noe som kanskje ikke var en tann, men riktignok befant seg i hans munn.

Doktor Ferreira, ekstraksjons guruen, og den eneste offentlige tannlegen for 3 millioner mennesker i området, tok en liten ferie på 5dager, så nå er det stappfullt de kommende dagene inne i venteværelse og utenfor. Det er meningen at vi med vårt nærvær skal føre til at arbeidsmengden reduseres for han, men det er langt i fra tilfelle. Jeg er fortsatt like imponert over hvor fort han gjør ting, med steinkontroll, og det har enda ikke skjedd noe som helst av komplikasjoner i løpet av de hundrevis av pasienter vi har fått sett han legge hendene på. Han er også usedvanlig flink med barn, og det er en kunst som skal respekteres.

Tillitten vi får av Dr.Ferreira og friheten til å få lov til å faktisk gjøre vårt beste og ikke bli tråkket ned på når vårt beste ikke er nok til å få ut en retinert, vridd, ankylosert visdomstann, er prisløst. Vi gjør vårt beste, uten avsug, uten assistanse og med dårlig lys, og når en tann knekker eller nekter å komme ut, så kommer verdens roligste og mest selvsikre ekspert bort til oss, og viser hvordan det skal gjøres, på en profesjonell men vennlig og undervisende måte. Selvtilliten vi bygger sakte og forsiktig opp blir ikke meislet ned og vi får utvikle oss faglig og personlig til selvsikre og dyktige tannleger. Det er fullstendig prisløst.

Etter hver eneste økt med Dr.Ferreira, har vi lange samtaler om løst og fast med en særdeles hyggelig tone, og hver bidige gang avsløres det noe spesielt ved han. Denne gangen kom det fram at den psykotisk rolige og behagelige mannen er eier av 9 biler, hvor av den ene er en gave til han fra en fransk venn som han på sett og vis reddet livet til ved å sende til sykehus under et hjerteinfarkt.

Biler er noe å legge merke til i Cape Town. Kollektivtrafikk har lenge vært underprioritert, og det er mange steder i byen man rett og slett ikke kan komme seg til uten bil. Nå bygges det separate veier for offentlige busser over det hele, men det blir ikke ferdig før om mange år. Dette fører til heftige køer og svært mange unødvendige biler ute på gatene. Og ja når vi først snakker om biler, så er det litt morsom å tenke på i etterkant, at Ole og jeg ser nok ganske morsomme ut påkledd helt hvitt, der vi brummer av gårde med en eldgammel turkis Wolksvagen boble i slummen.

Etter en lang dag med ektraksjoner og arbeid på lab'en med proteser, var jeg å trente litt, og kanskje litt lenge også, og det var for lenge siden blitt mørkt og folketomt på gatene ute. Folk her er rett og slett lite ute på gatene, veldig få går, og når det blir mørkt, er det helt spøkelsesby. Og der ute trasker jeg på vei hjem. Jeg støtte på den ene parkeringsvakta utenfor og hadde en interresant samtale. Han lurte på om jeg var glad i urter og gress, og til hans skuffelse så var jeg jo ikke det. "You see, my brotha, you buy my weed, and you car will be extra safe, you know?" Mannen står og smådanser mens han prater til meg. Det er tydelig at han fryser med det lille tøyet han har på seg, og mange tenner har han heller ikke å klappre med. "My man, you got some money for me? I need a coffee"