"Nå vet jeg hvordan hjemløse har det!"

Personlig var det å ankomme Cape Town en underlig blanding av rush, stress, forventning og nervøsitet. Når vi landet, når flyet brøt ut av det evigvarende skylaget som hadde lagt seg over formiddagens Sør Afrika fløt vi i kort avstand over de dramatiske taggete, brune Drakensbergfjellene, hvis skarpe klipper, som fjellklatrere fra hele verden kommer for å bestige, er helt svidd av solen. Vi svevde over de vakre grønne vinmarkene i dalene som strekker seg ut fra Cape Towns utstrakte byområde. Her på vingårdene bor mange etterkommere av hollendere, engelskmenn og franskmenn på store gårder og i små, vakre landsbyer. Noen få mil nærmere sentrum av byområdet, men likevel en verden unna er de beryktede "Cape Flats", der 3-4 millioner bor i alt fra skur til respektable hus, der gjenger dominerer enkelte av områdene og sørger for at 2000 mennesker blir drept årlig, Cape Town er en av verdens mest morderiske byer . Deretter kan man se 1087 meter høye "Table Mountain" reise seg over sentrum av den siste utpost på det afrikanske kontinent, "The Mother City", Cape Town.

Innflygningen til Cape Town 

Jeg hadde sett frem til dette lenge, i årevis, og så skjer det, man er utplassert i et annet land for å lære sitt fag fra en annen vinkel, representere skolen og landet sitt så godt man kan... "Welcome to South Africa!" sa den lettere henslengte passkontrolløren, som for øvrig manglet to fortenner, på den ganske ueksotiske flyplassen, utvekslingen var endelig i gang!

Jeg vil i mitt bidrag til bloggen komme med en del praktisk informasjon for eventuelle studenter som tenker på å reise til Sør Afrika, først kommer boligen vi valgte, internett og mobiltelefon.

Boligen og nærområdet

De første dagene var alt annet enn effektive. Slik er det vel, man må ta seg av det basale; mat, rengjøringsmidler, soving, solbrenning.

Vi hadde funnet en leilighet i området "Table View", en forstad langs stranden ca 20 minutter nord for sentrum av Cape Town, Central Business District. Denne er, avhengig av trafikken, mellom 30 og 90 minutter fra skolen ved Tygerberg Hospital, mellom 30 og 60 minutter fra Guguletu community clinic. Det høres mye ut, men mange av turene har inkludert lystig høytlesing av oral patologi. Veiene er dessuten svært gode i forhold til norsk standard, og det er ikke sjelden at vi tar sidesprang hit og dit før vi ankommer hjemme.

Det sørafrikanske finn.no, der vi fant leilighet: 

http://www.gumtree.co.za/ , søkte på "capetown" og "western cape".

viste seg å være veldig nyttig, men det var bare noen få som svarte på mails, men det samme er trolig tilfellet om en gjeng sørafrikanske studenter skulle sende mails til Norge for å få seg leilighet. Flere har anbefalt å reise ned her en uke eller to før studiestart og finne leilighet i et område man liker på denne måten. Vi var fornøyde med å komme direkte til "Horizon Bay" fra flyplassen, med leieavtale fra første til siste dag i Cape Town.

Val, uteleieren, var en tilsynelatende hjemmeværende minieiendomsmagnat med to leiligheter i porteføljen og en rekke interessante tannrestaureringer, hun hadde tillit til tre tannlegestudenter som skulle befinne seg på fakultetet i nærheten av mannens arbeidsplass på Tygerberg Hospital, et av byens større sykehus. Vi skulle betale 12 900 sørafrikanske rand (10 000 kroner) for herligheten i 14. etasje, med tre soverom, to bad, kjøkken med mer eller mindre alt nødvendig utstyr, stue, balkong, svømmebasseng, to parkeringsplasser og vakter som kjeder seg i resepsjonen vår 24 timer i døgnet. Det er nogenlunde dyrt i Cape Town, der leiene kan koste alt fra en tiendedel til ti ganger så mye, men vi ønsket å betale for trygghet og et deilig sted å trekke tilbake til fra alle inntrykkene som skulle komme. Oveni kom strøm, som for oss ser ut til å ligge på rundt 500 rand (375 kroner) i måneden, trolig på grunn av mange klinikktøyvask på 95 grader. Depositum var nette 1000 rand (750 kroner) og rengjøring på slutten av oppholdet 300 rand (225 kroner). Vi må imidlertid være klar for visninger med bare en dag eller to forskuddsvarsel, et initiament for å holde det rent, om ikke annet!

Utsikten  fra leiligheten over Table Bay mot sentrum av Cape Town er akseptabel

Området Table View kan absolutt anbefales, særlig om man er litt interessert i vannsport som surfing/kitesurfing, da legendariske "Kite Beach" ligger her. Dette er en av verdens mest kjente "spots" for slike aktiviteter, men det er lite nybegynnervennlig, da bølgene typisk er 3-4 meter høye, vannet holder ca 14 grader og tettheten av proffer er høy.... en god vinddag er der hundrevis av kitere ute på vannet, et spektakulært syn uansett! Vinden kan imidlertid bli ganske sterk og merkbar i denne delen av byen, det hviner rundt vinduene nesten daglig. Der er et utall av restauranter i området der en middag med drikke koster mellom 25 og 100 kroner, barer med uteservering i solnedgangen gir mulige alternative lesesteder når oralpatologiens verdens skal utforskes. Ellers er der ca fem store supermarkeder med alt man kan tenke seg innen fem minutters kjøring, da er Woolworths utvilsomt det beste, men prisene nærmer seg norske, deretter kommer Kwikspar, Pick n' Pay, Checkers og til sist billige og mindre bra Shoprite. Uansett er det slik at afrikanske produkter er langt billigere enn importerte produkter fra andre kontinenter. 

Man har ikke "Martins" SiO kantine i Cape Town, men maten holder samme prisnivå og er grei nok

Baksiden av medaljen

Når dette er sagt er leiligheten ikke så vakker som det kan virke som, der er små kryp som Adele kjemper med til daglig, nå har hun fått seg et nytt våpen i kampen, en insektspray. Nylig vitnet jeg en stakkars liten kakkerlakk bli gasset i hjel til rå latter, etterfulgt av to hostende utvekslingsstudenter som ramlet inn på stuen etter å nesten å ha lidd samme sjebne som krapylet.

Dessuten er det farlig også her i Table View. En av kveldene valgte vi å gjøre rent fra all sanden vi drar inn fra stranden, for å rydde rent på gulvet satte vi selvsagt litt ut på balkongen... og gangen... som vi deler med et par andre leiligheter. Når leiligheten var renvasket og alt på plass igjen la vi oss for kvelden. Påfølgende morgen, når vi skulle ta på oss skoene kom vi på at de stod utenfor døren, vel.. det gjorde de nok.. inntil noen hadde tatt våre 13 par sko inklusive en søppelpose. Vaktene i resepsjonen ante ikke hva som kunne ha skjedd. Jeg og Adele endte opp med å måtte gå i sokkelesten inn i diverse butikker om morgenen for å finne sko, en ny opplevelse... Faruk, med sin Haugerud street smartz, hadde gjemt unna et ekstra par i skapet. Alle var lettere opprørt etter tapet, Adele sa i et reflekterende øyeblikk:

"Nå vet jeg hvordan hjemløse har det..."

Vi har forsøkt å anmelde tyveriet, men det virker som om politiet ikke prioriterer oss, vi har derfor prioritert mat etter venting på den lokale stasjonen. Skuffende! Det var forresten interessant å se at der var fengselceller selv på en liten lokalpolitistasjon (politistasjonene er overalt) og "most wanted" plakater på veggene. 

Det skal for øvrig nevnes at dette var skotyveri nummer to i Table View. Når vi var på surfekurs i Big Bay, like ved leiligheten, ble Faruk og Adele frastjålet flipflopsene sine. Det er farlig i Cape Town.

To utvekslingsstudenter etter å ha blitt brutalt ranet for flipflops mens de "surfet"på stranden i Big Bay

Etter å ha ankommet her kan det virke som om mange områder kunne vært attraktive, men summa sumarum synes alle sammen at vi har landet et godt sted. Vi er relativt nære alt, med en fantastisk plassering som gjør hver dag ganske fantastisk. De områdene vi har rangert over det vi bor i var for dyre uansett, i følge vår instruktør ved Guguletu Community Clinic, Dr Ferreira, kostet en leilighet ved Clifton, Afrikas dyreste nabolag, opp imot 100 millioner rand eller ca 75 millioner kroner.... 

Clifton Beach, et område vi ville vurdert hadde Lånekassen støttet oss med ti ganger så mye som de gjør, her stjeler de etter sigende ikke sko, her blåser det for øvrig langt mindre enn i Table View

Internett

Internett viste seg å være en utfordring å ordne, og vi endte opp med å betale for mengden nelastet data via et USB-modem. Etter iherdig søken fant vi et tilbud på dette; 800 rand (600 kroner) for 24GB data, 24 GB data gir muligheten til Skypesamtaler på ca 1 time daglig, så vi følte det var tilstrekkelig for vårt bruk. Youtube blir derimot sjelden brukt, da det krever for mye data og fungerer rimelig dårlig gitt den begrensede hastighetene. Tilbudet var så godt at nesten ingen butikker hadde flere "dongles", eller USB-sticks igjen. Men vi reiste fra butikk til butikk til alle hadde hver sin "dongle". I følge forhandleren av de siste dongles i Cape Town var infrastrukturen for internett minimal, men under utbygging. Utenfor de store byene kom man knapt på nett via tradisjonelle metoder. Heldigvis finnes det internettkaféer, men de krever faktisk ekstra betalt om man bruker mye båndbredde, som ved f.eks evige Skypesamtaler med video.

En hardt arbeidende student tar en pust i bakken med det dyrebare afrikanske internettet via en dongle

Mobiltelefon

Mobiltelefon er ganske nødvendig for å få kontakt med mennesker her nede, og det er relativt billig selv om man bruker det "dyre" selskapet Vodacom, 80 cent i minuttet/per melding, eller ca 60 øre. I tillegg kan man kjøpe pakker med datatrafikk som er nogenlunde fornuftig priset ved enkel bruk som sjekking av mail med mere. Det er svært nyttig når man er ute i trafikken og skal finne diverse adresser eller telefonnumre. Vodacom har vist seg å virke godt og har dekning overalt vi har vært, dette gjelder visstnok ikke for en del andre selskaper, som alt annet i Sør Afrika er der noen mangler her og der på enkelte områder vi tar for gitt, takk og pris for Post- og teletilsynet.

http://www.vodacom.co.za/personal/main/home/

Call Star er en annen tjeneste som gjør at man ringer for 60 øre minuttet til et nummer som setter en videre til Norge, det fungerer nogenlunde greit.