Alzheimers sykdom (AD) og Parkinsons sykdom (PS) er de vanligste nevrologiske lidelser hos mennesker. Det er forskjeller mellom dem, men også store likheter.
Amyloidose (avleiring av amyloide fibriller) er et sentralt trekk i patologien til begge disse sykdommene og er forbundet med kognitivt forfall. Periobakterien P. gingivalis og dens inflammagener er påvist i hjernen hos pasienter med AD og nylig i blod hos personer med PS. Bakterien kan initiere avleiringer av amyloide plakk som kan ha toksisk effekt både ved AD og PS. I tillegg kommer nevroinflammasjon utløst av bakterien.
AD er også karakterisert av høye nivåer av jern i hjernen. Disse kan være med på å stimulere produksjonen av både amyloide plakk og tau protein og kan derved utløse AD. Jern er dessuten en viktig faktor for vekst og virulensfaktorer hos P. gingivalis. For å motvirke ubalanse i hjernens lagere av jern og for å hemme P. gingivalis-virulens er jernbindende stoffer (neutroceuticals) nylig benyttet i behandlingen av både dyr og mennesker med AD, med godt resultat.
I artikkelen «Possible link between Porphyromonas gingivalis and amyloidosis in the pathogenesis of Alzheimer’s and Parkinson’s disease», forfattet av Ingar Olsen og publisert i Int J Pathol Immunol 2020; (1) 1: 1-12, beskrives en mulig forbindelse mellom «kronisk» periodontitt og AD og PS. I fokus står P. gingivalis, den viktigste bakterien ved «kronisk» periodontitt, og dens inflammagener. Dette er sentrale drivkrefter i utviklingen av nevroinflammasjon og avleiring av amyloid i hjernen (Figur 1).
Behandling og profylakse ved AD og PS diskuteres også med vekt på amyloidose, økte nivåer av jern i hjernen, P. gingivalis i blod og hjerne, samt betydningen av «neutraceuticals» og god tannhygiene.
Artikkelen kan leses i sin helhet: Possible Link between Porphyromonas gingivalis and Amyloidosis in the Pathogenesis of Alzheimer’s and Parkinson’s Disease
