Tros 4 ulike programmer paa data, er pasientens journal fremdeles av papir. De gjoer det litt mer tungvindt, tror de liker det best slik her i Frankrike. Mais ca marche encore!
Hosten er kommet til Paris: Er kjolig men ikke sno: Har i dag gjort kario: Det blir mye latter da man pga tiden maa forklare ting fort; dermed blir det litt miming og uverbale hjelpemidler. Bildet viser utsikt til hagen ved sykehuset Bretonneu. Folk her er snille med oss som er erasmus, vi blir vist tillit men ogsaa taalmodighet. Det er virkelig goy aa oppleve noe saa annerledes ,en likevel saa likt! Har ikke angret ett sekund paa at jeg reiste hit! SELV om de sterile rutinene er kanskje ikke saa bra, rontgenfremkallingen virker nesten aldri; alt laboratoriearbeidet med proteser maa vi gjore selv. og tilnaermet 100 prosent av instruktorene royker. Det er like vanlig som aa drikke kaffi. Ulempene glemmes lett naar du sykler ved seinen og ser Eiffeltaarnet blinke som en diskokule paa vei til det pulserende nattelivet hvor du som blond med en fransk accent som bekrefter at du ikke er lokal, faar servert et glass champagne for du har rukket aa si BONJOUR med din beste innlevelse.
Hallo bloggen! Benytter nye ti minutter på min svært ettertraktede blogg. Forventer tilbud fra samkjøring med Voe hvert øyeblikk. Så interessert er nemlig Norge i å høre om hvordan det går når man sender odontologistudenter til Tyskland alene som ikke har hatt tysk siden 2004.
Det er tirsdag ettermiddag, og jeg har nå oppholdt meg nesten tre uker i Dresden. Det føles som om det er månedsvis siden jeg sist spiste en skive grovbrød med brunost eller irriterte meg over trekkspillmusikken på Majorstua. Tysken begynner delvis å bli bedre, og jeg har lært meg at "nun" betyr ja, og at selv om det er vanskelig å forstå sächsisch-tysk er det enda vanskeligere å forstå sächisch-tysk hos pasienter uten tenner. Jeg har endelig fått mine første pasienter, og for morro skyld skal jeg kaste meg ut i tre ting jeg aldri har gjort før. Inlay, delkrone og helprotese. Det kjennes fakisk litt betryggende at de her krever at man må preparere på gipsmodell før man får forsøke på pasienten, da det virker som de setter mindre pris på odontologisk kreativitet.
Byråkratimarerittet er fullført, og det er tid for å begynne å leve. Erasmus-innkjøringen er utført og klinikken er inntatt. Man begynner gradvis å forstå seg på disse tyskerne og deres forkjærlighet for kordfløyel, briller uten innramming og hermetisk mat. Jeg har måttet innse at matbutikker over to etasjer ikke er noe for meg da det rett og slett er umulig å velge mellom 50 typer skivet ost, og heller slått meg til ro med det lokale supermarkedet med den übersure kassadama og den stygge hatten.
