Hosten er kommet til Paris: Er kjolig men ikke sno: Har i dag gjort kario: Det blir mye latter da man pga tiden maa forklare ting fort; dermed blir det litt miming og uverbale hjelpemidler. Bildet viser utsikt til hagen ved sykehuset Bretonneu. Folk her er snille med oss som er erasmus, vi blir vist tillit men ogsaa taalmodighet. Det er virkelig goy aa oppleve noe saa annerledes ,en likevel saa likt! Har ikke angret ett sekund paa at jeg reiste hit! SELV om de sterile rutinene er kanskje ikke saa bra, rontgenfremkallingen virker nesten aldri; alt laboratoriearbeidet med proteser maa vi gjore selv. og tilnaermet 100 prosent av instruktorene royker. Det er like vanlig som aa drikke kaffi. Ulempene glemmes lett naar du sykler ved seinen og ser Eiffeltaarnet blinke som en diskokule paa vei til det pulserende nattelivet hvor du som blond med en fransk accent som bekrefter at du ikke er lokal, faar servert et glass champagne for du har rukket aa si BONJOUR med din beste innlevelse.
Tannlegestudier - Side 3
Hallo bloggen! Benytter nye ti minutter på min svært ettertraktede blogg. Forventer tilbud fra samkjøring med Voe hvert øyeblikk. Så interessert er nemlig Norge i å høre om hvordan det går når man sender odontologistudenter til Tyskland alene som ikke har hatt tysk siden 2004.
Det er tirsdag ettermiddag, og jeg har nå oppholdt meg nesten tre uker i Dresden. Det føles som om det er månedsvis siden jeg sist spiste en skive grovbrød med brunost eller irriterte meg over trekkspillmusikken på Majorstua. Tysken begynner delvis å bli bedre, og jeg har lært meg at "nun" betyr ja, og at selv om det er vanskelig å forstå sächsisch-tysk er det enda vanskeligere å forstå sächisch-tysk hos pasienter uten tenner. Jeg har endelig fått mine første pasienter, og for morro skyld skal jeg kaste meg ut i tre ting jeg aldri har gjort før. Inlay, delkrone og helprotese. Det kjennes fakisk litt betryggende at de her krever at man må preparere på gipsmodell før man får forsøke på pasienten, da det virker som de setter mindre pris på odontologisk kreativitet.
Byråkratimarerittet er fullført, og det er tid for å begynne å leve. Erasmus-innkjøringen er utført og klinikken er inntatt. Man begynner gradvis å forstå seg på disse tyskerne og deres forkjærlighet for kordfløyel, briller uten innramming og hermetisk mat. Jeg har måttet innse at matbutikker over to etasjer ikke er noe for meg da det rett og slett er umulig å velge mellom 50 typer skivet ost, og heller slått meg til ro med det lokale supermarkedet med den übersure kassadama og den stygge hatten.
En uke har gått, og Paris-jeg er forelsket i deg!! Dette er en by som lukter mye, smaker mye hvert sekund skuer øyet insta-moments (det het i 2008 kodak-moments) jeg smiler når jeg går i gatene, atmosførene er varmere enn i Norge, og spekteret er virkelig bredt! Bare noen stopp med metroen eller RER og du har opplevd to ytterkanter-rundt LE LOUVRE hvor du blir blendet av vesker og briller som heter Gucci Lois vit osv osv -til andre områder hvor 90 %har ubehandlede malokklusjoner.
Nøkkel mottatt. Mor og stefar har vinket farvel, og alene står jeg i Tysklands "Roma". Den vakre byen som tyskerne har bygget opp fra grunnen etter "Teppebombingen" i WW2 (Som tyskerne til stadighet vil minne meg på). Tyskmessig fikk jeg en egotrip i går da vi møtte på et ektepar fra Hamburg, som viste seg å snakke "hochdeutsch", og ikke i nærheten av den fæle dialekten de snakker her nede. Likevel forsto jeg i hvert fall 80% av de tingene studentveilederen sa om ting som må ordnes for å få innpass i det tyske bofellesskap, og kun da hun begynte å snakke om registreringer av sykeforsikring etc. måtte jeg be om et snev engelsk. For ja, det må registreres. Helfokortet er vel nok tenkte jeg (det har jeg allerede sendt kopi av), men neida, her må man møte opp på et forsikringsbyrå, vise frem alt av forsikringer før de lager et dokument jeg må levere på fakultetet. Jeg må møte opp på bykontoret og registrere meg som borger, og oppgi sivil status, religion, adresser i Norge og her, varighet av opphold +++. Neverending story. Erasmus må ha dokumenter meg her og der, og studentbeviset må ha eget passbilde og lamineres. Og bortsettfra studentveilederen og den ene i kollektivet snakker INGEN engelsk. Flott.
For de som frykter tyske pasienter, her er tannlegeri German style anno 1967
Som vordende utvekslingsstudent var et av de store spørsmålene selvsagt hvordan skolen var, jeg vil derfor gå gjennom noen av våres erfaringer tilknyttet det å være utvekslingsstudenter ved the University of the Western Cape. Jeg vil gjøre oppmerksom på at dette er et svært langt innlegg, med enkelte bilder som kan støte noen lesere, da særlig tannlegens mislykte arbeider (ekstraksjoner) og kreft i munnhulen.
Så var det et nytt semester, og ny timeplan.
Da omsider kommer det et innlegg fra meg også.
Etter å ha strevet med å lage helprotesene våre ferdige i UWC’s ferie var alt lagt til rette for en liten ferie langs Garden route. Dette er en meget populær strekning for turyster, som går langs den sørlige delen av Sør-Afrikas kyst.
Ja da har jeg funnet ut av hvordan man poster et innlegg her også! Jeg er egentlig ikke sent ute med å blogge, bare sent ute med å poste her! Jeg var så ivrig at jeg starta på face men nå som dette er fult i gang, så er jeg på hjemme bane, endelig.
Advarsel: Denne teksten inneholder beskrivelse av situasjoner som for dere ikke-tannlegestudenter kan oppfattes litt ekkelt. Er du typen som fort kan bli kvalm, hopp over de første 2 avsnittene :)
Søndag den 18.mars våknet vi til solskinn og en skyfrihimmel! Dermed ble det bestemt at vi skulle erobre Table Mountain som ranger 1087moh. Tenk at vi kan se dette fjellet fra verandaen vår!
20. mars 2011
Tre uker etter ankomst and counting...
Nå har vi vært her i snart 3 uker. Bloggen åpnet litt sent, så vi har ikke fått tatt oss tid til å skrive ned alt som har skjedd de siste ukene. Dermed vil det første innlegget her bli noe langt.
Ord kan ikke beskrive hvor behagelig det er å ha studieøkt på mandag formiddag!! Det gjør at hele helgen blir ti ganger bedre... (av og til skal det så lite til før livet blir mye herligere ;)
Den siste uken har vært preget av ufattelig mye informasjon. Uken startet med at jeg møtte opp i første etasje på "Dental Hospital" ( som virkelig ser ut som et sykehus) for å møte Dr. Clark. Samtidig møtte jeg de to andre erasmus studentene, Jacob og Anna ( begge er fra Stockholm). Vi er faktisk delt inn i tre forskjellige grupper, og ser ikke hverandre så ofte, men når vi først treffes, er det godt å kunne snakke litt norsk. Dr. Hardy har allerede rukket å fortelle oss at norsk er strengt no-no, og tillater ikke at vi prater norsk foran ham i klinikken, men i lunsjen er vi ganske flinke til å skeie litt ut :P